KinaReiser.no benytter cookies, som er en liten tekstfil/informasjonskapsel som lagres av nettleseren din. Ved å bruke våre nettsider samtykker du i bruken av cookies i nettleseren din.
×
Følg Kinareiser på Facebook! Følg Kinareiser på Instagram!
Bestill KinaReisers nyhetsbrev her:

Fornavn
Etternavn
E-post
By K
KinaReisers ansvarlige turisme
Kinareiser

I verden drikkes det hver dag mer te enn kaffe og kakao, mineralvann og alkohol – til sammen. Og det er jo ikke så rart når te er noe som drikkes daglig i verdens mest befolkede land. Her er heller ikke te noe fislete saker man firer ned i en kopp kokende vann. Nei, te er en vitenskap på linje med vin, hvor opprinnelse, klima, plantearter, sesong og etterbehandling er noe man setter seg nøye inn i, og ikke minst verdsetter. Det kan jo forklare hvorfor noen typer te koster tusenvis av kroner kiloen. Hvordan drikker man så teen i de landene du kommer til med oss?

Kina
I Kina er ikke te bare en tørstedrikk som nytes til alle døgnets tider, men brukes også som medisinering mot fedme, svakt syn, dårlig blodsirkulasjon, svak lever og forstoppelse, for å nevne noe. Utvalget er enormt. Grønn te er teen vi forbinder mest med Kina og er kort fortalt grønne teblader, men ulike teplanter og regioner gjør at det er et hav av ulike typer. Blomsterte består noen ganger kun av tørkede blomster som krysantemum, mens jasminte er en blanding av jasmin og grønn te. Den er for mange å foretrekke fremfor den ofte bitre, grønne teen. Videre finnes det en rekke teer som klassifiseres etter hvordan den er høstet og behandlet. Pu’er-teen er årgangste, som kan lagres i flere tiår. Wulong er oksidert og har en helt annen smak.

Den vanligste måten å lage kinesisk te på, er å putte tebladene rett i koppen eller kannen, helle over varmt vann og drikke. Når det er tomt heller man på nytt vann, og de beste teene tåler opptil seks, syv etterfyllinger uten at det går ut over smaken, den blir tvert imot enda bedre. Kinesisk te blandes aldri med melk, men noen teer er søtet med saft fra liche-frukten eller sukkerkrystaller som sakte smelter i koppen.

Vår fellestur til Shanghai, Hangzhou og Beijing i påsken har besøk til te-plantasje på programmet. Skal du til Beijing og ønsker å lære mer om te, hva med å legge inn en tesmakingssafari? En kopp med posete blir ikke det samme etter dette.

Vi har pr i dag, 22/10, kun en ledig plass til tekurset mandag 27/10. Ta kontakt for nærmere informasjon!

India
India er verdens nest største produsent av te etter Kina, og de mest kjente kommer fra Darjeeling, Assam og Nilgiri. Darjeeling er kjent for å produsere “teens champagne”, med delikat aroma og lys farge. Assam-teen er mer robust og mørkere i fargen, mens Nilgiri er den mørkeste og mest aromatiske.

Indisk te, eller chai, som også har blitt vanlig i vår del av verden, lages ved at man koker tebladene og tilsetter melk og krydder. Det kan være ingefær, kardemomme, svart pepper og kanel. En riktig smaksbombe som blir mildere av melken. Det er som å drikke en deilig krydderkake, omtrent. I India er det ikke uvanlig å kjøpe teen fra egne boder i veikanten, hvor den tilberedes av chai wallahs. Tør du å prøve? Bli med oss på tur til India!

Sri Lanka
Te-plantasjer ble opprettet på Sri Lanka i 1867, etter at et økonomisk krakk førte til at verdensprisen på kanel sank så kraftig at man måtte tenke kreativt. Med planter fra Kina og India starter britene produksjon av te og landet er i dag verdens fjerde største produsent. Ceylon-teen er viden kjent for sin rene smak, med hint av sitrus. Det produseres også grønn og hvit ceylon-te. Sistnevnte blir ikke billig, når den dyrkes, plukkes og rulles for hånd, før den tørker i solen. Smaken er delikat, med hint av furu og honning. På Sri Lanka foretrekker de selv svart te med oppvarmet melk og sukker.

Har du lyst til å smake ekte ceylon-te? Bli med oss til Sir Lanka!