KinaReiser.no benytter cookies, som er en liten tekstfil/informasjonskapsel som lagres av nettleseren din. Ved å bruke våre nettsider samtykker du i bruken av cookies i nettleseren din.
×
Følg Kinareiser på Facebook! Følg Kinareiser på Instagram!
Bestill KinaReisers nyhetsbrev her:

Fornavn
Etternavn
E-post
By K
KinaReisers ansvarlige turisme
Kinareiser

Vi er 26 eventyrlystne og forventningsfulle nordmenn som ankommer Moskva. Vi skal reise med privattoget Tsarens gull og her skal vårt store eventyr starte. Og for en start!

Vi innlosjeres på et fantastisk hotell som tilhører De sju søstre, et kallenavn på sju spektakulære bygninger bygget i stalinistisk stil. Noen få av oss har besøkt Moskva tidligere, men de fleste ankommer kun med antakelser og formeninger skapt av medieoppslag og fra nyhetsbildet. Og Moskva er så mye mer enn makt og autoritet! Hvor ellers i verden tar man med turistgrupper på metroen for å beundre de vakre stasjonene? Og hvor ellers finnes det så mange gylne og fargerike løkkupler?

Transsibirske - Moskva - Anne N

Men det virkelige store eventyret venter; reisen med Tsarens gull de 7622 kilometrene fra Moskva til Beijing! I VIP-loungen på togstasjonen serveres champagne som vi nipper til mens vi kikker både på våre medreisende og ikke minst på det storslagne takmaleriet med de enorme krystall-lysekronene! Og det skulle vi lære etter hvert, enhver togstasjon med respekt for seg selv har lysekroner et hvert palass verdig. Akkompagnert av hornmusikk følges vi til våre respektive vogner og hilser på våre smilende og blide vertinner som under hele reisen passer på at det er rent, pent og ryddig i vognen, og i kupeen vår.

Transsibirske - Tsarens gull - Anne N

Russland har 20% av jordens skoger, og mens vi beskuer de første av alle disse trærne utenfor togvinduet, inntar vi plassene våre i restaurantvognen for vårt første måltid om bord på Tsarens gull. Og her er det ikke spart på noe; hvite duker, krystallglass, nydelig service og overdådige måltider! Alle lunsjer og middager på toget består av en forrett, en suppe, hovedrett og dessert. Og til frokost kan vi i tillegg til rundstykker og brød med diverse pålegg, forskjellige frokostblandinger, tørket frukt og nøtter, også få grøt, egg og andre varme retter. Grøt er stort i Russland og variasjonene innen type grøt er like stor- og alle smaker fortreffelig. Yulia og Olga som serverer i vår restaurantvogn er alltid like positive og blide, og selv om de kun snakker russisk, noe vi behersker meget dårlig, klarer vi alltid å forstå hverandre.

Lernidee - restaurantvogn - Anne N

Russland - Sibir - Anne N

På de 11 dagene det tar oss å komme fram til Beijing, krysser vi enorme strekninger, forflytter oss seks tidssoner, passerer over 600 stasjoner, klatrer opp til 1350 meter over havet i Ulaanbaatar, før vi ender på 40 meter over havet i Beijing. Hvor lang denne verdens lengste jernbanestrekning er, forstår vi vel ikke helt før vi flyr hjem igjen fra Beijing, og på monitorene så å si følger jernbanesporet helt tilbake til Moskva.

Men det er heldigvis langt fram til hjemreisedagen, og mye skal oppleves, spises og drikkes, festes til minnebrikkene og ikke minst til vår egen hukommelse.

Vårt første stopp er Kazan, en flott by med både en moské og en russisk katedral oppe på høyden over byen og Volga, Europas største elv. Men det mest minnerike herfra er konserten vi fikk overvære på en skole for spesielt musikalske barn. Jenter ned i sju-årsalderen med nystrøkne finkjoler og med alvorlig mine fremfører de vakreste toner på sin fiolin, og unge gutter med vannkjemmet hår og med findressen på, imponerer like mye på sine instrumenter.   

Tsarens gull - Moské - Anne N

Tsarens gull - Anne N

Neste dag forlater vi Europa og kjører inn i Asia. Med lokal trekkspillmusikk i bakgrunnen, står vi med ett ben i Europa og ett i Asia, her rett utenfor Jekaterinburg. En mer dyster ting byen er kjent for, er at det var her den siste tsar-familien ble henrettet i 1918. En katedral, Blodkirken, ble bygget på dette stedet i 2003, og vi avlegger selvfølgelig den et besøk. Da er det er godt å komme tilbake til toget, som nå begynner å føles som «hjemme», og varme oss med russisk te. Under teseremonien lærer vi mye om hvordan russere drikker sin te og hva de spiser til.

Tsarens gull - teseremoni - Anne N

Vi har nå kommet fram til Novosibirsk i hjertet av Sibir, og tradisjonen tro blir vi ønsket velkommen med brød og salt på stasjonen. Om det er smaken av denne tradisjonen som inspirerer vites ikke, men i alle fall er det noen i gruppen som kommer tilbake til toget med ekte Belugakaviar i handleposen! Novosibirsk kan for øvrig skilte med landets største teater- og operabygning. Tenk å få synke ned i en av de røde plysjsetene og se en flott, russisk ballett! Ja, det får bli en annen gang...

Tsarens gull - russisk kaviar - Anne N

I Krasnoyarsk vandrer vi gatelangs med guiden og får en mulighet til å se dagliglivet til den vanlige russer, en deilig avveksling fra utallige russisk-ortodokse kirker og store praktbygg. Apropos store bygg, Krasnoyarsk har kanskje Russlands minste kirke, Paraskeva Pyatnitsa-katedralen, som for øvrig er avbildet på 10- rubelseddelen.

Tsarens gull - bil med urter - Anne N

Nå har vi vært i Russland såpass lenge at det er på tide å lære seg russisk! Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men samtidig med språkkurset skal vi ha vodka-smaking. Latteren sitter løsere og løsere, og de russiske glosene blir lettere og lettere å uttale. Fra nå av går det i dobraye utra, dobriy den, dobriy vecher og dobriy nochi dagen lang. Og samtidig har vi lært at å drikke vodka i grunnen er finkultur- om den drikkes riktig og med riktig tilbehør.

Tsarens gull - teseremoni - Anne N

Dobraye utra Irkutsk! Og for en morgen Sibirs Paris ønsker oss velkommen til! Endelig møter vi sommervarmen og nyter den blant gammel trehusbebyggelse med «kniplings»-skodder, store statuer og vakre kirker. Og det hele toppes med hjemmelaget lunsj hos Tatiana og familien på deres datsja rett utenfor byen. Så vakkert, så sommerlig, så nydelig mat og så hyggelig! Vi blir helt hensatt til våre barndoms sommerminner med alle disse blomstene både ute, på dekketøy, på duker og gardiner. Og når vi tror toppen av lykke er nådd, blir vi overrasket av nok en fantastisk opplevelse; en fabelaktig konsert på Dekabrist-museet, det tidligere hjemmet til familien Volokonsky, slik husfruen Maria selv ville ha arrangert den for sine venner.
 
Tsarens gull - Listvjanka - Anne N

Tidlig neste morgen busser vi til Listvyanka, en liten landsby helt nede ved Bajkalsjøens bredder. Endelig kan vi beskue og etter hvert bade i denne sagnomsuste innsjøen som rommer hele 20% av verdens ferskvann. Og det sies at den som svømmer her blir sju år yngre, men for oss som synes det blir i barskeste laget å stupe uti når vannet ikke når opp mot 10 grader en gang, kan glede oss over at å vaske hendene i vannet også gir store gevinster når det kommer til alder. Fra badetøy til grilltøy. På imponerende kort tid er lange bord med alskens deilige retter satt frem, grillene gløder og trekkspillmusikken får det til å rykke i dansefoten. En gyllen kveld ved Bajkalsjøens bredder.

Tsarens gull - Bajkal - Anne N

Jeg har alltid tenkt på Ulan Ude som et stort veikryss, kjører du videre rett fram kommer du til Vladivostok, tar du derimot av til høyre, venter Mongolia og Kina. Men Ulan Ude er mye mer enn et sted hvor jernbanelinjene møtes. Ulan Ude er templer med mongolske bønneflagg, russisk-ortodokse kirker, trehusbebyggelse med disse fantastiske vinduslemmene, et nydelig operahus og Russlands eneste statue av kun Lenins hode. Her ved foten av det mongolske høylandet ser vi en blanding av både russisk og mongolsk kultur, og mange av innbyggerne har tydelige mongolske trekk.

Tsarens gull - Ulan Ude - Anne N

Tsarens gull - Anne N

Vi er litt spente, og kanskje også litt usikre med tanke på hva som venter oss i kveld. Vi skal nemlig krysse grensen mellom Russland og Mongolia, og alle disse ryktene vi har hørt om autoritære menn i stramme uniformer som endevender kupeen din mens de hele tiden holder et årvåkent øye med deg, skaper litt ærefrykt. Men alt går bokstavelig talt på skinner, ingen får stygge blikk, ingen føler seg som en kjeltring som prøver å smugle edle stener ut av landet. Pysjen kommer på og vi legger oss og sover litt før de mongolske grensevaktene, hvis rykte sier de er mye vennligere enn sine russiske kolleger, forsiktig banker på kupédøren og henter pass og innreisekort. Og mens vi sover søtt, lister de seg like stille inn igjen og legger passet på bordet.

Tsarens gull - på toget

Mongolia! Mystisk, eksotisk, annerledes, langt unna alt annet. Landet er ca. 4 ganger så stort som Norge, men med kun 3 millioner innbyggere, og like mange hester.  Verdens mest isolerte og kaldeste hovedstad Ulaanbaatar byr på gamle templer, boligblokker i sovjetisk stil, moderne høyhus, fordums praktbygg og et enormt bytorg med en statue av Djengis Khan. Men det er ut på de mongolske slettene vi vil! Vi følger Tuul-elven nordøstover, og på en sommerdag som i dag med nesten 30 varmegrader, ser vi i tillegg til barn og voksne som bader i elven, også hester som står tett sammen i flokk i vannet for å avkjøle seg. Langs elvebredden gresser en flokk yak-okser og treløse åskammer i gul-brune toner, kneiser bakenfor.

Tsarens gull - tempel og hus - Anne N

Tsarens gull - Mongolia - Anne N

I det fjerne kan vi skimte noe som ser ut som hvite, runde høyballer, men når vi nærmer oss, ser vi at det må være gér-campen vår. På vei ut hit har vi besøkt en nomadefamilie og sett hvordan de lever i sine gér-telt, vi har fått smake på gjæret hoppemelk og hørt de fortelle om enkle kår, men også et liv med frihet og i pakt med naturen. Nå skal vi få være nomader for en natt. Og når månen står opp bak fjellknausene, føler vi magien der vi sitter i total stillhet under stjernehimmelen.

Tsarens gull - gercamp - Anne N

Tsarens gull - rytter til hest - Anne N

Neste dag, etter et lokalt mesterskap i bryting og hesteveddeløp, bærer det tilbake til Ulaanbaatar og toget vårt. Det er siste middag om bord, og det er siste kveld i Mongolia og hva passer vel bedre enn en privat konsert med to strupesangere? Imponerende og nesten ikke til å fatte hvordan de får fram disse «merkelige» lydene! Men det er ennå ikke over, ved soloppgang neste morgen stopper toget midt ute i Gobiørkenen hvor noen nomader har samlet kamelflokken rundt seg, der de sitter og spiller på sine hestehodefioliner. Kan det bli mere stemningsfullt?

Vi har kommet fram til den mongolsk–kinesiske grensen og må dessverre ta farvel med Tsarens gull som har vært vårt hjem de siste 11 dagene. Det er minst like vemodig å ta farvel med Elvira, Yulia og de andre som nå nesten føles som gamle venner. Vi skal over på smalere jernbanespor, og bytter til et kinesisk togsett for den siste natten frem til Beijing. 

Nihao Beijing! Eventyret er heldigvis ennå ikke over, her venter store opplevelser som Himmelens Tempel, Den himmelske freds plass og ikke minst, Den kinesiske mur. Men først får vi stifte bekjentskap med spisepinner, kylling gong bao, dim sum og Tsing Tao. Og vårt hotell som skal være vårt hjem de neste 3 nettene.
I strålende sol og med mer enn 40 varmegrader kjører vi ut til Den kinesiske mur. Enkelte i gruppen har i årevis drømt om å gå på muren, og endelig skal den drømmen oppfylles! Og hva betyr vel 40 varmegrader da, det er bare å ta på seg solhatten, fylle opp vannflasken og begynne på alle de stupbratte trinnene som skal føre oss opp til det høyeste tårnet. Hvilken følelse det er å stå på toppen av Den kinesiske mur, skue utover landskapet og se alle turistene som stort sett snur ved tårn 8, som bittesmå miniatyrfigurer langt der nede!

Kina - Den kinesiske mur - CYTS

De store severdighetene imponerer, forbauser og fascinerer oss, men noen ganger er det de enkle, hverdagslige ting som står som de største opplevelsene, i vårt eget hode. Vi drar inn i en av Beijings hutonger, de gamle bostedene. Små hus bygget rundt et lite gårdstun, inngangsdører dekorert etter yrke og rang, fellestoalett litt lenger borte i gata, klesvasken henger utenfor huset, den lokale kjøpmannen har flyttet hele butikken utendørs og under takskjeggene henger det fuglebur med kvitrende fugler. Vi sykles på en rickshaw gjennom de støvete, smale gatene som går på kryss og tvers gjennom hutongen. Når vi møter en annen rickshaw må de lirkes forbi hverandre, og der noen har parkert bilen sin, stopper vi og med felles muskelkraft, løftes bilen unna. Så inviteres vi inn til Mr. Wu og hans kone på nydelig te. Gjestfriheten er stor i dette lille hjemmet som nå bebos av 3. og 4. generasjon Wu.

En reise med Tsarens gull er alt fra storslåtte hotell og overdådige måltider til tomannsorkester midt ute i Gobiørkenen og en kopp te på kjøkkenet hjemme hos en kinesisk familie. Alle opplevelser er store minner!

Tsarens gull - hutongtur - Anne N

Skrevet av Anne Nordhagen, reiseleder på turen.

Har du lyst til å reise med Tsarens gull på Den transsibirske jernbanen du også?

Velg mellom vår fellestur med norsk reiseleder med avgang 1. juni 2019 eller våre internasjonale fellesreiser med flere avganger i perioden mai - september.

Har du spørsmål om reisen? Kontakt oss på 22982200 eller nihao@kinareiser.no

KinaReiser har Norges største utvalg av reiser med Den transsibirske jernbanen. Du kan velge mellom rutetoget, privattoget Tsarens gull (som er beskrevet i dette reisebrevet) og luksustoget Golden Eagle.
Se alle våre reiser med Den transsibirske jernbanen her!